Fortetting i by og infrastruktur

Oppgradering av infrastruktur – ein planleggjar sitt musikalske rammeverk. Dette emnet i byplanlegginga blei eg som landskapsarkitekt oppteken av allereie i studietida. Den gong skreiv eg ei mastergradsoppgåve der eg gjennom dokumentstudiar, synfaring der eg samanlikna plan med fysisk resultat og samtalar eller intervju med involverte aktørar undersøkte forholdet mellom Jan Gehl sin Strategisk plan for byaksen i Drammen og det fysiske resultatet i 2005. Grunna omfattande arbeid med casemetode og systematiske samanstillingar av funna eg gjorde, fekk eg beste karakter på den oppgåva (A).

I 2012 starta ei gruppe byplanleggjar-studentar magasinet +kote. I andre utgåve, nr. 2 / 2013 skreiv eg ein artikkel om dette emnet. Med røynsle frå Bergen og eit smule tvisyn arva frå den nynorske skrivetradisjonen, skreiv eg Planlegging av infrastruktur | Ein planleggjar sitt musikalske rammeverk.

Då eg slutta å arbeide med byplanleggjing i Bergen, avslutta eg med ein kronikk i Bergens Tidende der eg i samband med ei bystyresak i Bergen kommune same dag, tok opp tomteselskapet si rolle og trong for endring av kommunen si tilnærming til oppgradering av infrastruktur. Kommunen endra organisasjonen sin først 14. januar 2016.

I 2017 deltok eg i eit prosjekt der vi gav råd til Lørenskog kommune om korleis dei kan utvikle området rundt AHUS. Det munna ut i eit notat med eit stort tal forslag til tiltak.

Alternativ til dispensasjon i strandsona

I januar 2021 kom Sivilombodsmannen med tre rapportar om dispensasjonar i strandsona i tre kommunar, nemleg Mandal (no Lindesnes), Kragerø og Askøy. Dette er ein interessant uttale som kritiserer mange av dei konkrete dispensasjonane som blir gitt i desse kommunane.

Nyleg tok eg til med å undersøke sakene, slik at Badr AS kan hjelpe med å kome fram til gode løysingar i liknande situasjonar. Førebels har eg bedt om innsyn i alle vedtaka i dei ulike kommunane. Deretter skal eg gå gjennom vedtaka og sjå om kommunane kunne bedt søkjar eller konsulent om andre måtar å løyse oppgåvene på som er i samsvar med funna til Sivilombodsmannen. Målet mitt er å lære frå sakene og ombodsmannen sin uttale.

Fureskjegget, Meland kommune – 2011

Frå mi eiga røynsle veit eg at dispensasjonsreglane i plan- og bygningslova kapittel 19 kan vere krevjande å handsame, også for oss som kjenner reglane. I fleire saker eg har arbeidd med, har det kome opp situasjonar som blir freista løyst med ein søknad om dispensasjon frå eit ein regel eller krav stilt i lovverket. Men dei av mine kollegaer som har fått saka på bordet, kan ikkje reglane og prøver seg fram med ein søknad og ein argumentasjon om at for løysinga nett dei foreslår, må no fordelane vere større enn ulempene. Men det fungerer ikkje.

For det første skal søknaden vere grunngiven jf. pbl §19-1. Det stiller krav til innhald og også lovreferansar jf. forvaltningslova §§ 24 og 25. Vidare skal avgjerda kommunen tar, svare på to rettsskjønn som skal vurderast etter kvarandre jf. pbl §19-2.

  • Hensyna bak reglane det blir dispensert frå, kan ikkje bli sett vesentleg til side.. og
  • Fordelane ved å gi dispensasjon, skal vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.

Og her fann Sivilombodsmannen mange feil. For det første kan altså kommunen gi dispensasjon, men altså også nekte ein søknad utan å gå inn på søknaden jf. «kan»-vilkåret i §19-2. For det andre viss den skal gis, skal den prøvast mot desse to vilkåra i §19-2 andre ledd.

Står du i ein situasjon der du vurdere dispensasjonssøknad, ta kontakt, så kan Badr AS hjelpe deg. For løysinga kan vere ei anna og mindre kronglete tilnærming, for eksempel ei reguleringsendring eller sågar endring i kommuneplan i enkelte tilfelle. Og fell vi ned på at dispensasjonssøknad er rett veg, vil det vere ei føremon at den blir skriven og sakshandsama på ein slik måte at kommunen kan gi dispensasjonen.

Debattinnlegg om byutvikling i Bergen

Frå 2011 har Bergens Tidende, Bergensavisen og Arkitektnytt publisert fleire innlegg eg har skrive om bybanen og byutvikling i Bergen. Nedanfor kan du lese dei i kronologisk rekkefølgje.

Bergensavisen 9. juli 2011 – med løyve frå NLA (NB! Innlegget er skrive i 2011)
Bergens Tidende 22. oktober 2012
Bergensavisen 1. desember 2012
Bergens Tidende 31. januar 2014
Bergens Tidende 24. september 2015
Bergens Tidende 22. oktober 2015
Bergens Tidende 19. desember 2015
Arkitektnytt nr. 4 / 2016 – med løyve
Bergens Tidende 19. januar 2017
Bergensavisen 27. mai 2017
Bergens Tidende 27. november 2018
Bergens Tidende 7. januar 2019
Arkitektnytt nr. 4/2019 – med løyve
Bergens Tidende 16. juli 2019

Open to joint missions

Badr AS is a startup offering services as urban planner and landsape architect, project manager and photographer related to urban planning.

I did take this picture at 70°09’35.9″N 24°53’43.9″E in Finnmark during a study trip in 2009, northern part of Norway. It’s just a small shed along the main road E6 running through the county. Today it has been removed. This give and take between human settlements and nature fascinates me and has the urban nature as it’s climax.

Some services:

  • Processing planning proposals, impact assessment and giving advices according to planning and building permit laws.
  • Develop urban space concepts and describe upgrading of infrastructure as part of exploatation agreements.
  • Prepare or participate in negotiations among several stake holders on behalf of both planning authorities or public and private developers.
  • Process architect competitions.
  • GIS analyzis using ESRI’s software or producing spatial planning maps regulation development proposals.
  • Develop map and models used in urban planning.

Map showing the position of the shed shown above.

Badr AS | Fredsmeklaren

Namnet BADR botnar i ei medviten omskriving av namnet mitt Bård Magnus. Ein byplanleggar lyttar til kva forteljingar ulike stadar vil by på framover. Samtidig vil alle byutviklingsprosessar romme store og små konflikter med motstridande interesser. Allereie som student sette eg meg difor inn i komplekse forhandlingar og korleis dei kan nyttast til å løyse konfliktfylle saker.

Då høver det å peike på at namnet Bård er eit gamalt norrønt namn:

Kristoffer Krukens «Norsk personnamnleksikon»

Kombinasjonen «bod» som tyder strid og «fridur» som tyder «fred, vern» utgjer ei sentral konfliktlinje i alle byutviklingssaker. Naboane som ikkje vil ha nye naboar. Nye utbyggingar truar vernet om eit byrom eller ei naturperle. Klimaendringar medfører rekordnedbør eller tilspissa arealbrukskonflikter om transport. Det krev kloke løysingar.

Badr AS skal løyse slike konflikter. Slik kom namnet Badr på tunga mi. Ei nedkorting av varianten «Barødr» jf. «bod» som tyder «strid» saman med ordet «rø» som tyder å tale. Eller heilt enkelt fredsmeklaren som tør aksle dei vanskelege konfliktene i ditt nærmiljø.

English: The name Badr is an abbriviation of the old norwegian name Badufridur and Bårødr meaning peace negotiatior – which is an important value for my business, to solve even complex conflicts within the urban fabric.

Bård Magnus