Prosjekterfaring

Bård Magnus har røynsle frå ei rekke oppdrag. Nedanfor finn du utvalde saker og lenker til nettsider og arkiv hos kommunar du kan undersøke nærare.

LINK arkitektur

Fyrstikkakken 14 er eit bustadprosjekt for Birk & Co AS der vi regulerte inn fire bustadblokker med opptil 12 etasjar på Bryn aust i Oslo. Oppdraget blei kjent for å tilby ulike bustadløysingar anten som tvillingleiligheter, skilsmisseleiligheter eller bufellesskap som du kunne kjøpe deg inn i. Det har også lågare krav til parkering fordi utbyggar tilbyr transport som tjeneste gjennom kjøp av leilighet. I saka var omsyn til landskap og kulturminnet Skøyen hovedgård, viktige tema som høyringsinstansane uttalte seg om. Statens vegvesen var oppteken av støy frå framtidig ny trasé på Ring 3. Dei fremma difor ein innsigelse som vi klarte å løyse gjennom å vise til at Oslopakke 3 ikkje var godt nok avklara verken i Oslo kommune eller Stortinget til at vegvesenet hadde rettsleg grunnlag til å kome med ein innsigelse. Her kan lese heile plansaka i arkiva til plan- og bygningsetaten i Oslo komune. Den 7. mars var det offisiell opning av prosjektet.

Etter offentleg ettersyn viste vi at høgste bygg ligg lågare enn alléen på Nordre Skøyen hovedgård, sett frå Nils Hansens vei i Hovinbyen, der kommunen har lagt opp til høgare utnytting enn i dag. Det må ventast at området blir bygd ut med min. 2-3 etasjes bygg. Altså vil ikkje åsen bli synleg når
denne utbygginga har blitt gjennomført.
Byggehøgda i forslagstillar sitt alternativ vist med raud, stipla strek. Biletet var tatt om vinteren for å vise den mot vegetasjonen bak blokkene når trea ikkje hadde lauv.

Radiumhospitalet skal vidareutviklast som eit spesialistsjukehus for leking av kreft. I den samanheng skal det byggjast eit nytt klinikkbygg og protonsenter. Oslo kommune har verna Mærradalen i ein eigen reguleringsplan. Som ledd i plansaka for det nye Radiumhospitalet, var Bård Magnus difor involvert konsekvensutgreiingar i Mærradalen som har nasjonale verdiar innan naturmangfald og landskapsverdiar. Det har særleg vore påvist viktige og sjeldne moseartar samt ei rekke hule eiketre. Funna av mose langs Mærradalsbekken, førte til at forslaget om å bygge ei gangbru frå sjukehuset til Ullernåsen vest for Mærradalen blei tatt ut frå planforslaget etter motsegn frå Statsforvaltaren i Akershus. Her kan lese heile plansaka i arkiva til plan- og bygningsetaten i Oslo komune.

Oversikt som viser det nye Radiumhospitalet sett mot sørvest.
Oversikt som viser det nye Radiumhospitalet sett mot nordvest. Merk Mærrdadalen nordover på vestsida av sjukehuset. Dette er eit viktig natur- og friområde i Oslo med nasjonalt viktige naturverdiar.
Konklusjonskart i konsekvensutgreiing for naturmangfald viser rødlista moser i Mærradalen som gjorde at forslaget om å bygge ei gangbru vestover til Ullernåsen blei tatt ut av forslaget etter offentleg etterson.
I plansaka utarbeidde eg plankartet som var svært krevjande med mange omsynssoner, faresoner, bestemmelsesområde og ulike byggegrenser i tre vertikalnivå.

Kirkeveien nord er eit bustadområde like ved Ski sentrum og stasjon. Som delutgreiing i ein reguleringsplan utarbeidde Bård Magnus ei landskapsutgreiing som gav råd om kva omsyn kommunen kunne innarbeide i reguleringsplanen. Utgreiinga er ei tilpassing av metoden for konsekvensutgreiing av landskapsbilete i ein situasjon der kommunen ikkje stilte krav til konsekvensutgreiing etter forskrifta.

Utgreiinga var opphaveleg knyta til ein eigen reguleringsplan for bustadområdet mellom Kirkeveien og Kapellsander. Men mange av løysingane er innarbeidde i reguleringsplanen for Kirkeveien som Statens vegvesen utarbeidde i same periode, og så har kommunen avslutta arbeidet med reguleringsplanen utgreiinga var knyta til.

Raet mellom Kapellsander og Kirkeveien, gravhauger markert med røde piler.

I notatet oppsummerte vi råda slik:

To hensyn som fremhever raet blei tilråda regulert. I tillegg til innsynet fra nord, bør raet sett frå Kirkeveien vektleggast ved utforming av arealbruk, byggegrenser og byggehøyder slik at raet også blir lesbart fra sørvest i Ski sentrum ved ankomst frå Ski stasjon.

For å sikre de visuelle verdiene knyttet til raet, anbefales et dokumentasjonskrav knyttet til innsyn nordfra, ved ankomst via Langhusveien og dessuten fra Kirkeveien ved ankomst fra broen over jernbanen.

Disse hensynene utformes gjennom regulert arealbruk som gangakse, punktvern av eksisterende vegetasjon eller krav til nye trerekker / alléer kombinert med byggegrenser og byggehøyder som skal dokumenteres løst i rammesøknad.

For å sikre raet, anbefales strenge krav til terrengendringer som ikke tillater skjæringer langs raet fordi disse kan bli eksponert og dermed undergrave den visuelle integriteten til raet. Det samme gjelder murer som følger raet. Byggegroper anbefales avgrenset til planlagt fotavtrykk, slik at eksisterende terreng avsluttes inn mot bygg når det er ferdig oppført.

Hensyn som sikrer visuelt verdifulle trær, anbefales delt inn i verdifulle grupper som sikres gjennom hensynssoner med krav til erstatning av trær som felles og prioritering av visuelt eksponerte trær langs raet. For eksempel gjelder dette hele skogholtet ved Waldemarhøy, men med særlig vekt på trærne øverst i tunet. Tilsvarende anbefales hensynssoner rundt grupper av trær plassert på gravhauger innarbeidet i hensynssoner for kulturminnene.

For visuelt verdifulle enkelttrær som furutrærne i Kirkeveien nr. 18 og 20B anbefales punktvern (sosi 1271) slik at disse kan videreføres sammen med ny, tettere utnytting.

Langs raet ved eiendomsgrensa mellom Kapellsander og Kirkeveien 26, kan det vurderes krav til planting av nye trær som framhever raet i tilknytning til mulig ny adkomstvei som planlegges lagt her. Det kan vises i plankart som punktsymboler for nye trær (sosi 1272).

Rundt Kapelldammen anbefales to hensynssoner for vern av den lille lunden nord for dammen og flomsonen langs østsiden mot jordbruksarealet. Begge hensynssonene bør ha med kriterier for avveiing av hensyn til naturmangfold, særlig dersom det tillates etablert en park her hvor hensynet til friluftsliv kan komme i konflikt med naturmangfold.

Frå notatet Landskapsanalyse og verdivurdering 22. august 2018
Randmorenen (grøn) og strandavsetninger (blå) pregar planområdet (svart strek).

Statens vegvesen utarbeidde ein reguleringsplan for fv. 152 Kirkeveien parallelt med dette planarbeidet. Nordre Follo kommune vedtok vegvesenet sin reguleringsplan den 3. november 2021. Kommunen har avslutta planarbeidet med Kirkeveien nord etter at Oppegård og Ski kommunar blei slått saman til Nordre follo kommune.


Sjøhagen nord ligg nær Kambo, nord for Moss. Utbyggar ville foreslå høghus på opptil 30 etasjar, noko som ville vore dei høgaste bustadblokkene bygd i Norge viss prosjektet blir gjennomført. Planområdet ligg på toppen av ein ås ved Sjøhagen med god utsikt over ytre delar av Oslofjorden.

Høghusprosjektet bestod av tre bygg der dei høgste var på 25 og 30 etasjar og inngjekk som del av ein mulighetsstudie som blei foreslått tatt inn i ein områdereguleringsplan for Sjøhagen nord, like ved Kambo nord for Moss.

I landskapsanalysen blei det difor viktig å vise influensområdet, som i dette tilfellet var nokså stort. Med god sikt ville det høgste bygget vere synleg ikkje berre i store delar av Østfold, men også i Vestfold og nordover mot Oslo.

Vi fastsette influensområdet til eit større område mellom kote 60 og kote 145 m.o.h. basert på eit høgdelagskart der vi viste ulike høgder lågare enn terrenget bygga blei plassert, altså kote 0-60 m.o.h., med nyansar på 10 m og terreng høgare enn bygga, altså over 145 m.o.h. med rød farge. Karte viser godt det flate landskapet i ytre Oslofjord og dermed kor godt synleg prosjektet potensielt kan vere.
Samanstillinga viser bygga plassert i landskapsbilete tatt rundt planområdet.

Sidan konflikt rundt landskapsbilde først og fremst oppstår der folk kan sjå bygga, la vi analysen mot tettstadane i kartgrunnlaget. Det gav konklusjonskarta i analysen og viste korleis tilpassing av byggehøgda kunne vere eit av dei avbøtande tiltaka. Konklusjonskartet viste difor kva areal bygga var synlege, medan vi markerte særskilt dei areala som også låg innanfor tettbygde område og dermed kvar vi skulle gjere ei nærare vurdering av konfliktpotensialet.

Kartet viser kvar høghusa er minst synleg (djup grøn farge) saman med tettbebyggelse rundt ytre Oslofjord.
Kartet viser kvar bygga er synleg med tre ulike fargar for dei tre bygga saman med tettbebyggelse og områda der bygga ikkje er synleg. Dette gir eit godt grunnlag til å vurdere konfliktpotensiale i område der mange innbyggarar potensielt kan sjå bygga. Analysen tar teoretisk hensyn til synlighet gjennom lurt, men den tar ikkje hensyn til eksisterande bebyggelse eller vegetasjon.

Tilsvarande kunne vi lagt synlighetsanalysen mot for eksempel friområde og gradere den mot verdipotensiale og bruk. For eksempel kan vi anta at den visuelle konflikten vil vere større i mykje brukte friområde som rundt Vannsjø eller på Oslofjorden. På den andre sida vil bygga lett kunne bli landemerke som i seg sjølv kan utgjere ein stor positiv verdi for mange innbyggjarar, og bli eit reisemål.

Kartet viser ein utsnitt frå figuren over og viser kor godt høgbygga er synleg ved Vannsjø.

Planutvalet i Moss kommune vedtok den 3. mars 2020 at høghusforslaget ikkje skulle førast vidare i ein områdereguleringsplan. Moss kommune opplyste den 19. januar 2022 at det blir arbeidd med ein reguleringsplan med lågare byggehøgder. Her kan du følgje arbeidet med reguleringsplanen i kommunen sine arkiv.


ZEB laboratorium er SINTEF og NTNU sitt forskningsprosjekt på ein kontorarbeidsplass bygd med tanke på null klimautslepp. Bygget har blitt oppført sør på NTNU sin campus. Plansaka kom i stand då Trondheim kommune ikkje ville gi dispensasjon frå plankrav av omsyn til framtidige gangforbindelsar i denne delen av byen.

ZEB laboratorium slik det har blitt bygd. Foto lånt frå zeblab.no.

I reguleringsplanen vil du sjå gangforbindelsen ved at det har blitt lagt inn ei gate med namnet f_SGT mellom ZEB-bygget og NINA – Norsk institutt for naturforskning – like vest for nullutsleppslaboratoriet. På sikt skal denne forbindelsen krysse parkeringa utanfor driftsavdelinga til NTNU, men det blei ikkje tatt inn i reguleringsplanen no fordi det ikkje er konkrete planar om å flytte driftsavdelinga i nær framtid.

Det gule arealet – Gløshaugveien – er ein viktig gangforbindelse diagonalt gjennom NTNU sin campus i sør og mellom NINA og ZEB-laboratoriet. Det har blitt tatt omsyn til forbindelsen ved å regulere inn ei felles gate kalla f_SGT i reguleringsplanen for ZEB.

Bilete frå synfaring 18. mars 2024


DBC | HR-prosjekt

Tvedestrand vidaregåande skule blei opna i 2020. Reguleringsplanen og mulighetsstudie blei utarbeidd i 2016 og det var krav til konsekvensutgreiing etter forskrifta. Planvedtak blei gjort i 2017 og eit viktig krav i saka var framdrift for å sikre at skulen var klar til opning i august 2020.

Bård Magnus hadde fagansvar for plansaka og konsekvensutgreiinga og leia dermed prosessen med å utgreie planforslaget på oppdrag frå Aust-Agder fylkeskommune som skuleeigar og Tvedestrand kommune som utbyggar av idrettsanlegget og planmyndighet. Han hadde også fagansvar for konsekvensutgreiing landskapsbilete som var ei av dei mange temautgreiingane i saka.

Reguleringsplanen legg til rette for utbygging av ny skule i eit skogsområdet som ligg ved Mjåvatn, nær Tvedestrand sentrum i Aust-Agder. Det var eit viktig mål å ta vare på og vidareføre landskapskvalitetane i området sjølv om heile området i praksis blei nedbygd.

DBC utarbeidde ein muligheitstudie som skildra korleis skulen og idrettsanlegget kunne byggast og samtidig ta omsyn til landskapsverdiar i planområdet. Illustrasjonane og arealbruken blei lagt til grunn som tiltaket i konsekvensutgreiinga.

Muligheitstudien utarbeidd av DBC viser kvar det var mogleg å plasere dei store tiltaka og samtidig vidareføre strandsona mot Mjåvatn og Bronsbunapen som to karakteristiske landskapselement i planområdet. Ny tursti rundt Mjåvatn blei ikkje tatt inn i reguleringsplanen, men var lenge med som eit forslag.
Mogleg utbygging av skulen slik den blei vist av DBC og lagt til grunn i konsekvensutgreiinga.
Det blei utarbeidd tre alternative forslag i muligheitstudien som viste fordelar og ulemper med ulike tilnærmingar.
Figuren viser hovudgrepet vi la til grunn i planforslaget i konsekvensutgreiinga og ved offentleg ettersyn. Det viktige i løysinga er at den plasserer idrettsbana på ein fast stad (gul firkant), medan skulen (lilla linje) og støttebygg for idrettsanlegget (rød linje) blei gitt ei fleksibel plassering samtidig som vi ikkje skulle bygge ned Bronsbunapen (grøn strek) eller strandsona langs Mjåvatn (grønt areal).

Parallelt med utarbeiding av reguleringsplan og muligheitstudien, arrangerte utbyggar også ein arkitektkonkurranse vi som plankonsulent ikkje fekk høve til å delta i. Etter offentleg ettersyn blei det kåra ein vinnar som var LINK arkitektur saman med Snøhetta. Dei leverte eit forslag kalla «Kapla» som blei lagt til grunn for planforslaget til begrensa høring og sluttbehandling. Ei viktig endring var retninga på skulebygget, utforming av parkering betre tilpassa terrenget ved Bronsbunapen og flytting av idrettanlegget nærare skulen, slik at terrenginngrepet skulle bli mindre. Det er dette forslaget som har blitt bygd ut.

Vinnaren av arkitektkonkurransen utarbeidd av LINK arkitektur og Snøhetta
Illustrasjonsplanen til «Kapla» viser ei løysing som utnyttar landskapselementa i planområdet. Bygget har blitt delt inn i ulike volum som bygger opp under spranga i terrenet, medan parkeringa følger kotene til Bronsbunapen. idrettsbanen har blitt lagt nærare skulen slik at kastebanen ligg i nord mot bustadområdet.
Skulen sitt interiør slik denne blei føreslått i konkurransevinnaren «Kapla».

Bilete frå synfaring 25. april 2020 viser at løysingane i reguleringsplanen og frå konkurranseforslaget i stor grad har blitt gjennomført. På nokre punkt meiner eg landskapstilpassinga særleg mot Mjåvatn har blitt dårlegare enn den som har blitt lagt til rette for i reguleringsplanen, særleg gjennom bratte murar eller fyllingar som nokre stadar går ut i vatnet. Nokre av murane har også blitt utført i store, grove steinblokker – men det har ikkje vore stilt konkrete krav til kvalitet i reguleringsplanen.


Nansenparken barnehage på Fornebu i Bærum er ein stor barnehage som blei bygd med plass til 200 born. Det var om lag dobbelt så mange born som i tidlegare barnehagar i Bærum. Kommunen hadde difor klare forventningar til krav om antal m2 uteoppholdsareal for kvart born samt kvalitetskrav til uteopphaldsarealet.

Eit viktig tema i plansaka var korleis barnehagen skulle forholde seg til Nansenparken, som er ein stor offentleg park like ved. Det blei klart at den ikkje kunne legge til grunn at barnehagen bruker parken som del av sitt uteopphalds- og leikeareal. Ved å auke utnyttinga i barnehagen blei det tvert imot klart at ein slik bruk var ein negativ konsekvens av planvedtaket, men som vi kom fram var ein akseptabel virkning.

Vedtatt plankart for Nansenparken barnehage med byggegrense og nedkjøring til parkering samt snuhammar for varelevering og brøytebilar.

Bilete frå synfaring den 21. juni 2018, midt i byggeprosessen.


Utviklingsmuligheter ved AHUS: I 2017 deltok eg i eit oppdrag der vi gav råd til Lørenskog kommune om korleis dei kan utvikle området rundt AHUS. Det munna ut i eit notat med eit stort tal forslag til tiltak.

OG arkitekter

Wergeland S2 var ein detaljreguleringsplan på Wergeland i Bergen. Plansaka gjald auke i utnyttinga med om lag 19 bueiningar i feltet S2 i den nyleg vedtatte områdereguleringsplanen. Bystyret kom med ein fleirtalsmerknad som opna for at dette kunne løysast i ein privat detaljreguleringsplan. Bakgrunnen var at utbyggar meinte det ikkje ville vere mogleg å finansiere oppgradert infrastruktur slik kommunen krev i fortettingsprosjekt, med ei ny skrågate som skulle betene tomta etter utbygging utan ein større utnytting.

Plankart som viser endringane for Wergeland S2. I tillegg blei det regulert parkering under grunnen.
Fotomontasje av prosjektet slik det blei presentert i planbeskrivelsen.
Illustrasjonen viser snitt og plangrep samt eit perspektiv av den nye skrågata frå Mindemyren til Wergeland.
Perspektiv av det nye prosjektet S2 med dei tre byggehøgdene og utnyttinga som ligg inne på nabotomtene.
Den raude streken viser den auka byggehøgda tre stadar i prosjektet.

Som prosjektleiar i Bergen kommune hadde eg også arbeidd med gangforbindelsar til bybanen og var difor godt kjent med området frå før og kommunen sine føringar i dette arbeidet og korleis det hadde blitt innarbeida i områdereguleringsplanen.

Gangforbindelsar til bybanen – kommunen sine forslag til tiltak i ein rapport eg sjølv utarbeidde som tilsett der. Den gule markeringa viser den nye skrågata som blei innarbeidd i prosjektet.

Prosjektet er no ferdig bygd og her er bilete frå ei synfaring den 23. november 2022. Eg har ikkje vore involvert i prosjektet sidan mai 2014, men det ser ut til at den diagonale gangforbindelsen identifisert som tiltak nr. 3 i kommunen sin rapport, berre delvis er på plass og som trapp.


Bergen kommune

I Bergen kommune arbeidde Bård Magnus mykje med byrom knyta til fortetting langs bybanen. Det er fleire arbeid å vise til, sjå blant anna denne artikkelen om Møllendal.